🗺️ Skattejegere i fjæra: Da Even fant gull i grå drivved

De gamle eventyrene sier at man skal plukke opp det man finner på sin vei. Her i Noreg Design har vi gjort det til en livsstil. Forskjellen er bare at der andre ser en grå, værbitte planke, ser Even en ramme med tre hundre års historie – mens Marianne ser en som kommer drassende på mer «rot» til verkstedet.

«Hva i all verden har du funnet nå da, Even?»

Det var en av disse magiske morgenene langs sørlandskysten. Sjøen lå som et speil, og den nordiske solen hadde akkurat begynt å varme opp svabergene. Even var egentlig bare ute for å lufte hodet, men som den fødte skattejeger han er, klarer han jo ikke å holde øynene unna tangen og taren.

Og der, halvveis begravd i sanden mellom to svaberg, lå den.

Et stykke drivved. Men ikke hvilken som helst planke. Dette var selve Kongen av drivved.

Treet hadde ligget i havet i Gudene vet hvor mange år. Det var perfekt slipt av saltvann, bleket av solen til en uimotståelig sølvgrå nyanse, og fullt av dype furer og sprekker som bar bud om stormer og ville hav. Even kunne nesten høre måkeskrikene og kjenne lukta av saltvann bare ved å se på det.

Han løftet det opp som om det var et hellig sverd, bar det under armen med stolthet i blikket, og marsjerte strake veien hjem.

Marianne sto på trappen til verkstedet. Hun kikket på Even, kikket på den våte, sandete planken under armen hans, og spurte med et oppgitt, men kjærlig smil:

«Hva i all verden har du funnet nå da, Even? Er det den hemmelige ingrediensen til en ny epoxy-klokke, eller skal vi bare begynne å samle på reke-rester også?»

«Dette, Marianne,» sa Even, og prøvde å se så vis ut som overhodet mulig, «dette er ikke en planke. Dette er fremtidens historie. Dette skal bli til den neste Noreg-rammen!»

Fra saltvann til stuevegg

For det er nettopp det som er magien her hos oss i Noreg Galleri. Folk tror av og til at drivved bare er gammelt rusk som har reist med strømmen. Men når vi tar dette treverket inn i verkstedet, lar det tørke, børster bort sanden og bearbeider det forsiktig for å bevare den rå naturen – da skjer det noe vakkert.

Når vi setter den røffe, værbitte drivvedrammen rundt et av de moderne digitale kunstverkene våre – som et motiv fra Nordlys-serien eller Sinnsrobønnen – oppstår det en helt vill kontrast. Det moderne, fargerike lyset møter det urgamle, grå og værbitte naturelementet. Det gir bildene en helt spesiell sjel som du aldri får med en ferdigkjøpt ramme fra samlebåndet.

Jakten stopper aldri

Så neste gang du går tur i fjæra og ser en grå pinne ligge og slenge: Tenk på Even og Marianne. Plukk den opp. Man vet aldri om den kan komme til nytte, enten det er som sokkel til en skulptur, en unik vegglampett, eller som ramme rundt et kunstverk som skal gi ro i stua eller på hytta.

Og til Marianne: Du skal ikke se bort ifra at Even kommer drassende med en hel drivved-stamme neste gang. Laseren er klar, verkstedet er varmt, og skattejakten stopper aldri! 🌊🛠️✨